Einar Salvesen om norsk barnevern

Posted: 21st april 2023 by admin in Uncategorized
0
Kulturtolk Elvis Chi Nwosu og psykolog Einer C. Salvesen

Se gjerne denne videoen hvor Einar C. Salvesen, psykologspesialist/sakkyndig og talsmann for Kompetansenettverket KIB – Kvalitetet i Barnevern, bl.a. sier at Magne Raundalen har sagt til ham at «Det verste overgrepet siden krigen er at staten tar barna fra folk». Han forteller også at psykologer som er innleid i barnevernsakerog ikke støtter barnevernets oppfatning, ikke får flere oppdrag for barnevernet. Han deler også erfaringer han har hatt i barnevernsaker som tilsier at systemet ikke virker som det skal. Han har også sett gang på gang at fosterforeldre motarbeider fosterbarnas samhold med de biologiske foreldrene. Hør denne viktige videoen slik at du får et mer nyansert bilde av det norske barnevernet enn det som representanter for systemet viser.

Paneldebatten etter visningen av filmen Mrs Chatterjee vs Norway i Stryn 18 april

Posted: 21st april 2023 by admin in Nyheter
Tags: ,
0

Her er opptaket frå paneldebatten etter Mrs Chatterjee vs Norway i Stryn 18 april. Deverre kutta opptaket innleiinga og innlegget frå Gro Hillestad Thune. Ho fekk derfor også ordet på slutten og har ei oppmoding om vegen vidare. Takk til deltakarane og dei frammøtte sin innsats.

Legg ved eit oppslag frå Hallingdølen som oppsummerer dei fyrste 5 min frå Gro som gjekk tapt.

Konklusjonen er vel at ein må legge press på storting og regjering om at menneskerettane skal følgast i Noreg. Samstundes må ein legge press på lokalpolitikarane om at det må gjerast gransking om det vert krav om dette. Geir Kjell Andersland nevner noko om dette i sitt innlegg. Yngve Nedrebø tek eit oppgjer med systemet som har vore granska i over 100 år utan at det grunnleggande vert løyst.

Haldningar, kultur, bli lytta til med respekt og eit positivt menneskesyn må på plass,

Ikkje minst kan vel alle slutte seg til oppropet – Vakn opp Noreg !

Link til opptak :

Paneldebatt etter filmen Mrs Chatterjee vs Norway i Stryn 18 februar ca kl 2015-20230418_203122-Opptak av møte.mp4

Pressemelding april 2023

Posted: 18th april 2023 by admin in Nyheter
Tags: , ,
0

Foreininga Barnets Beste pressemelding:

Invitasjon til framsyning av filmen Mrs Chatterjee vs Norway på Stryn Kino tirsdag 18 april kl 18. 

Etter filmen arrangeraforeininga Barnets Beste ein kort debatt med frammøtte og deltakarar over teams. Det vert mogleg å stille spørsmål frå salen eller via teams møte link. 

Filmen vert vist i over 130 land, og etterkvart på fleire digitale plattformer som Netflix td.

Fyrste helga vart traileren vist over 30 millionar gangar, og filmen har fått god omtale. 

Under vår parole «Vakn opp Noreg», viser vi til store oppslag i utanlandske media, og ein debatt som går i utlandet. Eit stort engasjement som burde møtast med norsk media og politiskinteresse.

Filmen tek opp kulturelle skilnadar, men vitnemålaom filmen frå etnisk norske med innsyn er særs tydlege – dette er akkurat slik verkelegheita er !

Filmen er ikkje ein film mot barnevernet, men ein snill versjon med 9 års aldersgrense og viser ei heilt ordinær barnevernsak frå Noreg.

Saka var ei av dei fyrste som gav stor merksemd frå India, og etterkvart har tilsvarande engasjement funne stad i andre land. I tillegg har Noreg no rekord med over 40 saker for Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.

Filmen har engelsk tale, men handlingane i filmen er lett å følge. Frå 2023 vert meir ansvar overført kommunane, og foreininga ynskjer fokus på korleis folket kan få innsyn i sitt barnevern og rettsvesen. Eit lukka system prega av mangel på innsyn og sterke påstandar om ukultur og maktmisbruk.

Filmen bør interesse alle foreldre og nær familie, fagfolk med meldeplikt, og ikkje minst dei med politisk ansvar og andre med eit engasjement for barnets beste.

Gro Hillestad Thune, tidlegare dommar i menneskerettsdomstolen har uttalt til VG at filmen bør gjøre at norsk barnevern «våkner». Ho har som kjent jobba lenge for gransking av barnevernet, rettsikkerheit og norske brot på menneskerettar.

– Denne filmen er som fra himmelen sendt, en alvorlig vekker om dårlig praksis, noe som det dessverre er altfor mye av i barnevernet. Norge må våkne.

Ho vil delta på teams etter filmen og tilgjengeleg for spørsmål

I tillegg vil Berit Aarset, tidlegare leiar i Human Rights Alert Norway, som var involvert i 2011, delta i Stryn med innsikt i saka som er basis for filmen.

Geir Kjell Andersland er advokat med særlig kompetanse i barne- og familierett. Han har vore regiondirektør i Bufetat og fylkesnemndsleiar i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Hordaland og Sogn og Fjordane. Han har også vore medlem av fleire offentlege utval. I tillegg har han delteke i granskingar og vil orientere litt om dette arbeidet.

Statsarkivar Yngve Nedrebø trekkjer dei store linjene og har innsikt i ulike granskingar og resultat av slike. Granskingar i Samnanger og ikkje minst i Bergen der byrådet måtte gå av som følge av rapportar om alvorlege misforhold. 

Sjå også NRK dokumentaren Skjulte bånd.

Dette er ein sjanse til at politikarar, media og andre med interesse får innsikt i barnevernet og rettsvesenet. Foreininga og panelet vil sette fokus på behovet for lokale granskingar i valåret som kjem sidan barnevernet no er tillagt enno meir ansvar. Ein må vite og ikkje anta eller tru. Meir openheit, meir demokrati og aldri meir naivitet er ord som forpliktar. Den norske debatten har vore sterkt polarisert, og ein treng ein ærleg debatt om «barnets beste».

Foreininga Barnets Beste

Tor Åge Berglid – Nestleder og møteleiar 

Link til debatten under sending:

https://teams.live.com/meet/9420592438800

Linkar til eit lite utval av mediedekning

Saker frå Dagbladet

BBC – Our World – Norway: Parents Against the State

Norway’s Silent Scandal BBC 2018

VG

Arte reportage : Norvège, familles brisées / Norway, broken families

Professor Marianne Skånland si heimeside

Pressemeldinga går til diverse media i Møre og Romsdal, samt Vestland fylke. Også kopi til partiorganisasjonar i same fylka. Oppmodinga er å ta gransking av barnevernet opp i valkampen og partiprogramma framover. Dette utspelet er for å informere media og ansvarlege om situasjonen i Noreg. Vi ynskjer å bringe ein sjanse til debatt i lokaldemokratiet og utfordrar media til å følge opp i valkampen.

Norske media har ei viktig rolle i å vere vaktbikkje for staten. Det er lokalpolitikarane som sit med ansvaret for at menneskerettane vert følgt i første rekke.

Kontaktinformasjon for oppfølging / intervju av deltakarar får ein igjennom nestleder/møteleiar Tor Åge Berglid mob 95250112

Barnets beste ved samlivsbrudd

Posted: 14th mars 2022 by admin in Generelt
Tags: , ,
0

Råd til foreldre om barns behov ved samlivsbrudd

Utgitt av Bufdir 2018 (pdf-fil)

Barn i samlivsbrudd

Jeg tror mamma og pappa kommer til å bestemme det som er best for meg når de skjønner hvordan jeg har det

Jente, 13 år

Å være forelder er kanskje den viktigste oppgaven du har i livet. Oppgaven og ansvaret deler du med
barnets andre forelder. I det ligger å støtte hverandre til å gi barnet en samlet god omsorg. Ditt barns utvikling påvirkes av hvordan familien fungerer.

Hvert år opplever mange barn og unge at livet endrer seg fordi foreldrene flytter fra hverandre. Hverdagen blir annerledes. Overgangen fra å være et par som deler hverdager til å bo hver for seg og samarbeide om felles barn, er for mange utfordrende. Dette er en tid for mange følelser og tanker, og vanskelige avgjørelser må tas, ikke minst for barna.

Alle barn og familier er ulike. Likevel er det noen grunnleggende elementer i barns liv som er viktige å ta hensyn til når barn skal forholde seg til to hjem. Denne brosjyren handler om barnet ditt i samlivsbruddet, og kan også brukes når det er konflikter i samarbeidet. Her vil du finne innspill og temaer som er viktige for å ivareta barnet ditt best mulig i en ny situasjon. Tenk igjennom spørsmålene og rådene som er aktuelle, og bruk tid sammen for å finne de beste løsningene i barnets og deres liv.

Barn og unge tar skade av å leve med foreldre som har store konflikter over tid, så det er avgjørende at dere blir enige om hvordan barnet skal ha det framover. Barn opplever det som godt at foreldre står sammen om de viktige avgjørelsene. I brosjyren omtales vanlige reaksjoner og konsekvenser hos barn som lever med foreldre som sliter med å samarbeide. De minste barna trenger spesiell tilrettelegging, og dette blir omtalt i teksten.

Barn trenger begge foreldrene sine

Når jeg er hos mamma, så savner jeg pappa, og når jeg er hos pappa, så savner jeg mamma

Jente, 10 år

Barn har behov for god kontakt med begge foreldrene sine. Det beste er at begge deltar aktivt i barnets liv på mange områder. Dere har et felles ansvar for å legge til rette for at barnet har et godt forhold til begge sine foreldre. Det er viktig at barn unngår følelsen av å måtte velge mellom foreldrene sine.

Barn trenger at foreldrene er omsorgsfulle, engasjerte og sensitive. Forskning viser at menn og kvinner kan ha noe ulike måter å være foreldre på, men ikke ulik evne til å gi omsorg til barnet. Foreldre som deltar i barnets liv og aktiviteter, forblir betydningsfulle for barnet. Det å delta i mange forskjellige situasjoner og sammenhenger i barnets hverdag, er viktigere enn antall timer dere tilbringer med barnet. Det er likevel viktig å ta hensyn til barseltid og amming, der mor spiller en sentral rolle.

Barn trenger at foreldrene samarbeider

Jeg skulle ønske mamma og pappa kunne si hei til hverandre når de møtes

Gutt, 9 år

Forholdet mellom foreldre og barn er avgjørende for barnets utvikling. Forholdet mellom foreldrene er også viktig. Selv om det kan være vanskelig, trenger barna at dere samarbeider på en anstendig måte.

Etter et samlivsbrudd tilbringer barnet en del av livet sitt hos den andre forelderen. Fiendtlighet mellom foreldrene påvirker barnet negativt. Barn kan også ta til seg indirekte skyld for konflikter mellom foreldre, og barn kan agere ulikt i foreldrekonflikter.

Det er vanskelig for barn når de to viktigste personene i livet deres ikke klarer å samarbeide. Noen barn blir stille og overhjelpsomme, andre blir bråkete og sinte mens noen kan vise ulikt atferdsmønster hos hver av foreldrene. Noen barn kan komme til å løse situasjonen ved å holde tilbake informasjon og balansere mellom foreldrene, mens andre barn velger side og holder kun med den ene. Barn kan bli stresset av å bruke krefter på å overvåke hvordan konflikten utspiller seg. Forskning viser at vedvarende foreldrekonflikter ofte fører til vansker for barnet, både når det gjelder følelser, atferd og det sosiale.

Det er belastende for barn å holde tilbake informasjon, hvis de for eksempel føler at de må omskrive sine erfaringer. Barn som kan fortelle åpent til begge foreldrene, vil føle seg friere enn de som opplever at de må holde tilbake informasjon i frykt for at de voksne skal bli sinte eller såret. Barn tilpasser seg uten å tenke over at det er det de gjør. Det betyr at de kan skjule at de er lei seg eller urolige uten å si det eller vise det.

Det er naturlig at foreldre av og til er uenige, uansett om man bor sammen eller ikke. Foreldrene er modeller for barnet sitt, og barnet lærer mye om konflikthåndtering ved å betrakte de voksne. Hvis evnen til å løse uenigheter er dårlig, vil dette kunne prege barns tanker om konfliktløsning nå og senere i livet.

Tenk over

  • Vise vanlig høflighet til hverandre. Si hei og ha det.
  • Barn liker at foreldre har kontakt, informerer hverandre og tar viktige avgjørelser sammen.
  • Ikke la barn være budbringere. Det er vanskelig for dem.
  • Unngå negativ omtale av hverandre, men uten å holde tilbake reelle uenigheter.
  • Barnet er en del av dere begge. Når foreldre snakker negativt om hverandre, kan barn oppleve det som kritikk av dem selv.
  • Det er vondt for barn å høre foreldre snakke nedlatende og uvennlig til hverandre.
  • Høye stemmer og aggressivt kroppsspråk er skremmende for barn.
  • Hvilke andre personer er viktige i vårt barns liv?
  • Hva er bra i vårt barns liv – og hvordan kan vi bevare mest mulig av dette?
  • Hvis det er praktisk mulig, er det godt for barn å beholde den samme barnehagen eller skolen som tidligere. Da vil en stor del av hverdagen forbli som før.
  • Kan vi gradvis gjøre om på rutinene, slik at ikke alt endres på en gang? Hvordan skal vi innrette oss med stell, lekseoppfølging og aktiviteter?
  • Det er viktig for barn å ha god kontakt med storfamilien.
  • Hvordan skal barnet beholde de etablerte vennskapene til jevnaldrende?
  • Har vi tradisjoner i vår familie som vi ønsker å videreføre?

Barn trenger stabilitet

Jeg vil gjerne bo sånn at jeg kan fortsette å ta følge med bestekompisen min til skolen

Gutt, 8 år

Barn har relasjoner til mange andre enn bare foreldrene. Hverdagens aktiviteter og gjentakelser gir forutsigbarhet og trygghet.

Når foreldrene flytter fra hverandre, medfører det store endringer i livet – både for barn og voksne. Da er det godt for barnet at mest mulig forblir som før. Den første tiden kan det være en fordel for barnet å unngå store endringer i det mønsteret barnet og familien har vært vant til. Jo mer som kan beholdes av det som har vært trygt og kjent, jo bedre for barnet. I et barns liv er det også andre faktorer enn foreldrene som er viktige. Skole, barnehage, bolig, venner, familie og kjæredyr er eksempler på dette.

Barn utvikler seg raskt. De løsningene dere velger nå, vil måtte endres ettersom barnets behov og
omstendighetene rundt endrer seg. En femåring har helt andre behov enn en tiåring eller en fjortenåring. Et yngre barn vil ofte være opptatt av og bekymret for konkrete løsninger, som hvor katten skal bo. En tenåring vil kanskje være aller mest opptatt av å kunne beholde kontakten med venner og aktiviteter, som for eksempel bursdager til venner, treninger osv.

Den beste løsningen for barnet kan endre seg raskt, og det er viktig å være lydhøre for dette. Eksempler
på endringer er flytting, endret jobbsituasjon, sykdom og nye partnere.

Barn trenger gode foreldresamarbeidsavtaler

Nå er det vår oppgave å lappe hjertene til barna våre.

Mor, 32 år

Likestilling mellom kjønnene er en viktig verdi i det norske samfunnet. De fleste barn i Norge tilbringer mye tid med begge foreldre, og det er vanlig at begge foreldre sammen fortsetter å ivareta omsorgsoppgavene for barna, også etter samlivsbrudd.

I Norge praktiseres mange ulike bostedsløsninger. I hovedsak forsøker familien å finne en ordning som passer til sitt barn og til sine liv. Retten til samvær er lovregulert, men ikke omfanget av samværet. Omfanget av samværet skal heller ikke bestemmes ut fra et rettferdighetsprinsipp. I barneloven omtales «vanlig samvær», men denne definisjonen er ikke tenkt som en hovedregel. Hovedregelen er at tidsfordelingen mellom foreldrene skal avtales utfra det enkelte barnets behov. Barn tenker ofte at rettferdighet er lik fordeling av tid, og kan sette sine egne behov til side.

Det er mange hensyn å ta når dere skal lage en foreldresamarbeidsavtale. En avtale skal ikke lages én gang for alle. Den bør evalueres og justeres mange ganger for å passe best mulig til barnets utvikling og foreldrenes behov.

Mange lager midlertidige avtaler for å følge med på hvordan barnet reagerer på endringer. Slik kan foreldrene vise respekt for at barnets liv forandrer seg. Det er viktig å følge med på barnets reaksjoner.

Fagfolk i barnehage og skole kan mye om barns utvikling, og kjenner som regel barnet ditt godt. Å innhente informasjon herfra kan bidra til at dere blir oppmerksomme på endringer og reaksjoner hos barnet.

Det kan være enklere å finne gode løsninger for barna ved å sette seg inn i hva som kjennetegner barnets behov akkurat nå.

Tenk over dette når dere skal skrive foreldresamarbeidsavtale

  • Barnets alder og modenhetsnivå.
  • Barnets rett til å uttale seg om sine ønsker og tanker.
  • Hvilke praktiske løsninger vil vi videreføre?
  • Hvor lang avstand er det mellom hjemmene?
  • Unngå ordninger som innebærer for mye stress for barnet.
  • Noen barn har spesielle behov – er det elementer vi bør være ekstra oppmerksomme på og ta hensyn til?
  • Det er viktig å bevare et godt og nært forhold mellom søsken.
  • Evne til å samarbeide og bygge bro mellom hjemmene.
  • Hvordan formulere en avtale som kan gjennomføres i praksis?

Foreldresamarbeidsavtalen er en digital ressurs som kan gjøre det enklere for dere foreldre å lage en avtale sammen. Den finner dere her.

Psykiske problemer hos barn

Posted: 12th februar 2022 by admin in Studies
Tags: ,
0

I Norge antar man at mellom 10 % og 20 % av alle barn har psykiske vansker som plager barnet så mye at det går utover et eller flere områder (Dybing & Stoltenberg, 2006; Mathisen 2009). I følge tall fra Helsedirektoratet har ca 70 000 barn og unge psykiske lidelser som må
behandles. De vanligste lidelsene blant 6 – 12 åringer er hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser, mens blant ungdom er mange plaget av angst og depresjon, flere jenter enn gutter (Stortinget, 2011). Omtrent 5 % av barna i grunnskolen antas å ha ADHD
(Heiervang et al. 2007). De vanligste psykiske lidelsene i ungdomsårene er henholdsvis angst, depresjon og atferdsforstyrrelser (Mathiesen, 2009). Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25-40% av de som opplever symptomene, vedvarer de i mange år.

Den høyeste andelen barn og unge med psykiske vansker og normbrytende atferd, finner man i familier hvor foreldrene selv har psykisk sykdom, er rusmisbrukere eller voldelige eller har visse typer minoritetsbakgrunn (Mathisen 2009). Denne typen familier er få, så størsteparten av barn med psykiske vansker finnes i de vanlige familiene, uten denne typen alvorlige belastninger (Mathisen 2009). Forskning indikerer at barn fra fattige familier rapporterer psykiske vansker oftere enn barn fra familier med god råd (Bøe, 2011). Familiene i barnevernet er ofte kjennetegnet av å ha flere risikofaktorer på en rekke områder i livet, og er særlig utsatte for psykiske vansker og lidelser (Clausen 2000, Kristofersen 2005, Iversen 2008, Holtan og Rønning et al. 2005, Janssens and Deboutte 2010, Egelund 2007, Kjelsberg
& Nygren 2004). Det er veldokumentert at familiene i barnevernet er uforholdsmessig høyt belastet på de fleste områdene i livet; fattigdom, sosial ulikhet, fysisk og psykisk sykdom, økt dødelighet og lav utdanningsnivå. De fleste studiene i Norge som tar for seg psykisk helse
blant barnevernsbarn, undersøker barn som er plasserte utenfor hjemmet.

Det er færre undersøkelser av psykisk helse blant hjemmeboende barn med vedtak fra barneverntjenesten.

Barn har det best med 2 biologiske foreldre

Posted: 5th juli 2020 by admin in Studies
Tags: , , ,
0

Uansett hvor ofte dere sier, «det spiller ingen rolle hvem som oppdrar et barn så lenge de er trygge og elsket,» viser dataene at det å oppdra av begge biologiske foreldre er en av de sterkeste prediktorene for hvorvidt et barn vil faktisk være trygg og elsket.


Men ikke ta mitt ord for det. Lytt til ekspertene:


Å beskytte og forkjempe for barn innebærer å forstå hvordan biologisk forbindelse i foreldre-barn-forholdet påvirker barnets trivsel. Den statistiske virkeligheten er at det er betydelige fordeler og beskyttelse når et barn blir oppvokst av begge biologiske foreldre. Ingen annen familiestruktur tilnærmer seg fordelene for barn som er oppvokst – ikke bare av to kjærlige voksne, heller ikke bare av en gift mann og kvinne, og heller ikke av deres egne ugifte foreldre – men av deres gifte biologiske foreldre.


Grafen nedenfor gjenspeiler data fra National Incidence Study (nummer 4) i 2010, en periodisk overvåking av fysiske, seksuelle og emosjonelle overgrep mot barn. Det er tydelig at overgrepsnivået er langt lavere hos «gifte biologiske foreldre» (den eneste kategorien der begge foreldrene er barnets biologiske foreldre) enn noen annen kategori.

En massiv studie utført av Center for Disease Control målte forekomsten av traumatisk hendelse for barn som bodde med begge biologiske foreldre sammenlignet med barn som bor med en eller ingen av de biologiske foreldrene. Resultatene av funnene: «Av de spurte barna hadde 70 prosent av de i et hjem med begge biologiske foreldre ikke opplevd noen av de identifiserte traumatiske forholdene (å leve med en som er psykisk syk eller selvmordende, bo sammen med noen som hadde et alkohol- eller rusproblem, vitne til vold i husholdningen osv.) mens bare 20 prosent med en eller ingen biologisk forelder i hjemmet opplevde ingen av omstendighetene. Forfatterne av studien sier at de så på disse ni bivirkningene fordi forskning har vist at barn sannsynligvis vil oppleve langtidseffekter – inkludert dårlig voksen helse, risiko for ulovlig stoffmisbruk og risiko for selvmord – fra traumatiske hendelser som ble opplevd på et tidlig alder.»

Kilde: https://world.wng.org/2014/05/cdc_children_do_best_with_two_biological_parents

En annen nyere studie avdekket at barn er sunnere og mer sannsynlig å vokse opp med en god utdanning og få en god jobb hvis deres biologiske far er med dem. Men når en stefar flyttet inn i et familiens hjem er det ingen fordeler for barna.


[Rapporten] sa at når enslige mødre fikk selskap av barnas biologiske far, så hvis familien holdt seg sammen, var det like sannsynlig at barna klarte seg så vel som barn fra de best stående familiene, de som alltid ble ledet av en mor og far. Men hvis en stefar blir medlem av en familie ledet av en ensom mor, vil barna sannsynligvis vokse opp med de samme problemene som barn fra familier som fortsatt blir ledet av en enslig mor.
Den vel forståede risikoen som barn som er ivaretatt av en biologisk fremmed, er selve grunnen til at adoptivforeldre med rette blir gjennomgått før og før tilsyn etter at et barn har blitt plassert hos dem.

I en fersk studie, “The Puzzle of Monogamous Marriage,” skriver forfatterne:


Mye empirisk arbeid i monogame samfunn indikerer at høyere grad av beslektighet blant husstandens medlemmer er assosiert med lavere frekvenser av overgrep, omsorgssvikt og drap. Å bo i samme husholdning med genetisk ubeslektede voksne er den største risikofaktoren for overgrep, omsorgssvikt og drap på barn. Stemødre har 2,4 ganger større sannsynlighet for å drepe sine stebarn enn fødemødre, og barn som lever med en ikke-relatert forelder er mellom 15 og 77 ganger større sannsynlighet for å dø ’tilfeldigvis’.

Kilde: https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rstb.2011.0290

Det er også risiko for barn som bor sammen med stemor. Tre økonomer fra Princeton fant ut at barn som bor med stemoren sannsynligvis har mindre helsehjelp, mindre utdanning og mindre penger brukt på maten enn barn som er oppdratt av deres biologiske mødre.
Blant barn over ett år som bodde hos begge biologiske foreldre, fant helsestudien at 61 prosent har hatt en medisinsk kontroll i løpet av det siste året. Men blant de som bodde med stemoren og fødselsfaren, falt tallet til 46 prosent – og av dem hvis biologiske mor var død, hadde bare 35 prosent sett en lege.


Av barna som bor sammen med sine biologiske foreldre, bruker 74 prosent bilbelter nesten hele tiden, mot 63 prosent av de som bor hos stefar og biologisk mor og 52 prosent av dem som bor hos en biologisk far og stemor.
Familier med en stemor rapporterte at husholdningenes matutgifter var omtrent 5 prosent lavere for hvert stebarn enn i familier der begge biologiske foreldre var til stede, fant matstudien.
I familier der kvinner har omsorg for både stebarn og biologiske barn, gikk det biologiske barnet i gjennomsnitt på høyskole i et år, mens det gjennomsnittlige stebarn ikke gikk på høyskole.

Kilde: https://www.princeton.edu/~accase/downloads/Mothers_and_Others.pdf

Tiår med forskning på familiestruktur (eller bare googling “mother’s boyfriend”) avslører at det krever mer enn å være i et romantisk forhold til et barns foreldre, for å være en god forelder for et barn. Det er anerkjent at voksne reagerer annerledes på barn som ikke er biologisk relatert til dem. De har en tendens til å være mindre investert, koblet og beskyttende mot ubeslektede barn. Dette fenomenet er kjent som «Askepotteffekten.» Det er mer sannsynlig at barn blir neglisjert og misbrukt når de bor sammen med en ikke-relatert samboende voksen, spesielt en ikke-relatert hann.
Brad Wilcox oppsummerer dataene fra den fjerde nasjonale forekomststudien av overgrep og forsømmelse av barn:
… barn som bor sammen med moren og kjæresten er omtrent 11 ganger mer sannsynlig å bli seksuelt, fysisk eller følelsesmessig mishandlet enn barn som bor sammen med sine gifte biologiske foreldre. På samme måte er det seks ganger større sannsynlighet for at barn som bor sammen med moren og kjæresten blir fysisk, følelsesmessig eller pedagogisk forsømt enn barn som bor sammen med sine gifte biologiske foreldre. Med andre ord, et av de farligste stedene for et barn i Amerika å finne seg selv i, er et hjem som inkluderer en ikke-relatert mannlig kjæreste – spesielt når kjæresten overlates til å ta seg av et barn av seg selv … Vitenskapen forteller oss at barn er ikke bare mer sannsynlig å trives, men det er også mer sannsynlig at de bare overlever når de er oppvokst i et intakt hjem ledet av sine gifte foreldre …

https://www.nis4.org/nishome.asp

Stryn kommune – barnevern

Posted: 9th juni 2020 by admin in Ytringer
Tags: ,
0
Tor Åge Berglid
Foto Privat


Ser i Fjordingen at ordføreren i Stryn har invitert Fylkeslegen via skype til neste kommunestyremøte. Dette for å få informert alle politikarane om korleis systemet fungerer og korleis Stryn kommune ligg an. Han oppmodar også andre politikarar til å sitje i ro i båten inntil ein får vite meir. Minner om at avsløringane i Bergen med Fjeld utvalget og i Samnanger med deira granskning tilhøyrer same sikkerheitssystemet som vart vist full tillit sist gang. Som leiaren i Fjeld utvalget uttalte: «Dere trenger en fandens advokat!»


Håpar utspelet til ordføraren er ope og meint slik, at ein no vil setje systemet kritisk under lupa. Ein kan stille seg spørsmålet om Fylkeslegen eigentleg kan reknast som habil til å svare på spørsmålet om granskning etter slike avsløringar ein ser i Vestland.


Det er forskjell på tilsyn og gransking. Det er gransking av om born vert utsette for urett i Stryn kommune ein har bede om. Ikkje ei ny bortforklaring med å vise fram systemet og korleis det teoretisk er bygd opp, men korleis det faktisk fungerer i praksis.


Hadde eg vore politikar, ville eg stillt mange fleire spørsmål kring kvifor det til stadig vert avslørt så mange saker.


Er Fylkeslegen kjent med dei ulike sakene og forholda i Stryn? Eller er det på generelt grunnlag og såleis ingen avklaring å få? Er det Fylkeslegen som har ansvaret for utfalla i Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD), eller er det vi som sender frå oss arbeid lokalt som har ansvaret? Kan Fylkeslegen garantere at det ikkje trengst ei granskning når dei ikkje kjenner til sakene eller klagemåla i Stryn? Korleis kan ein som lokalpolitikar sjå at krava i EMD vert følgde med å lene seg til svar frå nokon som ikkje kan uttale noko konkret anna enn generelt.


Og ikkje minst viser vel avsløringane i Glassjenta, Fjeld utvalget i Bergen og Samnanger og alle EMD sakene at systemet i Vestland ikkje fangar opp slik det skal?


Spørsmålet ein bør stille seg er korleis kan ein få ei uhilda gransking i Stryn? Kan Fylkeslegen bidra økonomisk slik dei gjorde i Samnanger?


Det er oppsiktsvekkande at ordføraren i Stryn som har sete fleire periodar ansvarleg for helse og sosial treng meir informasjon om systemet. Kva er det han treng meir opplysningar om? Og ikkje minst er det urovekkande at kontrollutvalget ikkje allereie no forstår at dette er deira ansvar å gå inn i. Det er alvorleg at ein må bruke media til å sette fram alvorlige klager, når systemet skulle ha fanga opp dette sjølv.


Eg vil vere like fri som ordføraren og oppmode om at vi denne gongen vert spart for ei «avklaring» med å vise til systemet og ikkje ta tak i innhaldet. Det har ikkje borna fortjent. Lokalpolitikarane bør ikkje blir for bekveme med at det ikkje er behov for å gjere noko meir med problemstillinga.


Granskingane ein viser til har alle møtt motstand, og det er all grunn til å stille spørsmålet ved kvifor. Akkurat no sit kontrollutval og politikarane stille i båten, og vi ventar på at dei skal ta årene fatt og ro helst saka i land for barna det gjeld.

Tor Åge Berglid
Nestleiar i foreninga Barnets beste

Pressemelding: Stille i støtte til Samnanger

Posted: 9th juni 2020 by admin in Nyheter
Tags: , ,
0


Det mye omtalte kommunestyremøtet i Samnanger finner sted torsdag 11. juni klokken 09.00. Der skal politikerne endelig avgjøre om kommunen skal gå videre med utredning. Den kan i så fall ende med søksmål mot tidligere ansatte i kommunens barnevern i etterkant av den såkalte «Samnangerrapporten». Det vil være første gang i landets historie at noe slikt gjennomføres.


Barnevernsgruppene på FaceBook er kjent for heftig og intens kamp mot dagens barnevern. Nå samler gruppene seg til en felles og motsatt markering onsdag 10. juni. Dagen før det skjebnesvangre kommunestyremøtet i Samnanger vil gruppene sammen stå stille fra midnatt 10. juni og frem til møtet er avsluttet torsdag 11. juni.


Gruppene vil på denne måten vise sin dype respekt for Norges modigste ordfører Knut Harald Frøland, og for hans likesinnede politikerne, når de ønsker endringer i dagens system. Vi ønsker å gi politikerne i kommunestyret i Samnanger arbeidsro slik at de kan forberede seg godt i ro og mak før de skal fatte det som kan bli en historisk avgjørelse. En avgjørelse som vil bli svært viktig for mange barn, familier og mennesker generelt i Norge om kommunestyret går inn for å videreføre utredningen ordfører Frøland og formannskapet har gått inn for. Vi er stille i respekt for de berørte familiene og i protest mot dagens barnevernstjeneste.


«Barnevernsrevolusjonistene» på Facebook blir ofte beskyldt for å lage mye støy. Nå føler vi at noen endelig ser alvoret i saken. Vi trenger ikke rope så lenge vi føler oss hørt. Vi håper vi slipper å heve stemmen igjen.

Et Svik Mot Barn

Posted: 3rd februar 2020 by admin in Debatt
Tags: ,
0
Tor Åge Berglid

Eg har fundert litt på korleis ein kunne fått ende på denne «kriginga» og fram og tilbake-trollinga på nettet begge vegar. Kvar gang nokon prøvar med dialog om kva som er gale med barnevernet vil ein få eit stempel eller ikkje verte trudd. Nokon meinar det er familievern eller behov for vern av dei tilsette dette gjeld.

Barneperspektivet blir alltid taparen, og barnevernet har definisjonsmakta og almuen med seg.

Eg kan ikkje fatte kvifor ei feil plassering av born kan forvarast på noko måte. Ikkje er det feil heller- det er grov vald og 21 års strafferamme.

Iallefall med slik framferd som dei sakene eg kjenner til i Stryn som døme.

Ein kan likegodt spørje spørsmåla tosidig -kva «feil/vald» barnevernsleiaren der har gjort når ein vert angrepen på open gate og med så masse kritikk i forkant? Korleis kunne noko slikt skje ?

Kanskje kunne ein grovt oppsummert det slik:

Foreldre som meinar at det ikkje skal vere eit vern for born eller erkjenner at det kan finnes gode personar i systemet-har sannsynligvis manglande foreldre eigenskapar. Det burde alle ha ferdig klargjort som ei forutsetning i ein debatt. Dette ligg til grunn, og ein forutset at det ligg ros i forkant av eit kritisk innlegg. Så er ein ferdig med det og kan konsentrere seg om saka, kritikken og forslaget til løysing. På den andre sida treng ein ikkje gå i forsvar eller projisere vekk poenga, med å vise til andre saker.

Samstundes vil eg seie at ansvarlige lederar/politikarar og «sosionomar/bvpedagogar/fagfolk» som fornektar at her skjer feil – kjem i same gruppe.

Egnethet i hjelpeapparatet

Td ville eg tru at ein sosionom skal vere skikkelig utdanna med erfaringar på eksempel, men mest av alt eigenskapar nok til å ha evnen å lytte til brukaren si erfaring og tilbakemelding. Sette behovet for bistand og hjelp høgare enn sitt eige behov for å forsvare med blind tillit eller nedverdigande haldning. Ikkje kalle nokon for ei enkeltsak som ikkje er verdig deltakar i ein debatt fordi ein er fråteken retten til å bli oppfatta objektiv.

Eg vil «provosere» litt med å seie at når ein ser nokon forsvare systemet, eller kalle noko for enkeltsaker…..så har ein ikkje eigenskapane for jobben.

Eg håpar vi ein gang kan seie at vi krev gjennomgang av denne enkeltsaka framfor det motsette svar. For denne enkeltsaka kan vere den neste 22 juli saka som svar på ein feil. Eller som det største angrepet mot liv, helse, familie og sjølvbilde. Eit angrep av eit såkalla hjelpesystem, der tillit vart brukt i mot seg. Der eit hjelpesystem vart misbrukt av ein sosionom/pedagog/jurist etc som hadde behov for makt. Der dei andre i hjelpesystemet som vart misbrukt og reagerar og ikkje svarar med blind støtte.

Denne haldninga er eit svik mot barn !

Ansvarsfraskrivelse

«Eg køyrde berre toget, eg berre opna døra, eg berre skaffa fyrstikker, eg skrudde berre på krana etc etc..»..alle er ansvarlige/del av eit system ovanfor desse menneska som vart utsett for ein «feil» Det er fyrst når ein opplever heilskapen at ein forstår kritikken utanifrå.

Det burde ikkje vere offera som skal ta denne kampen- dei skulle blitt møtt med forståelse og andre som tok oppgåva. Det burde ikkje vore kalla ein kamp eingang- ei sjølvfølge! Dei som tek tak i denne utfordringa har dei sanne rette kvalifikasjonane for jobben.

Det er berre å skrive under oppropet til Salvesen mfl for å stille på kvalifikasjonslista som eit døme.

Desse enkeltsakene er havari i offentlig sektor. Ei akuttplassering er eit bevis på at borna IKKJE vart oppdaga i tide. Fyrst når den haldninga er på plass……..vil akuttvedtak gå ned. Hjelpelinjer må KREVE å verte involvert før slike vedtak vert gjort.

Havari i offentlig sektor

I dag har vi snart 5 havari for dagen og det burde vore ei heilt anna audmjuk haldning til det fakta. Det er ikkje ein feil, eller ei enkeltsak. Det er eit overgrep og dei med profesjonsansvar burde kreve at det vert teke fatt i. Det er å utvise rette haldning og varslingskultur. Eit slikt system vil gje tillit og rett hjelp til rett tid. Og det er for borna ein jobbar- ikkje foreldra eller systemet.

Som flygar med god innsikt i systemet ser eg det er på overtid med kravet om opprette ein skikkelig kunnskapsrik havarikommisjon- der kvar akuttsak er eit havari i offentlig sektor. Luftfarten har modellane og systema for å gå igang.

Husk- det er born dette gjeld

Tor Åge Berglid

Erna Solberg og barnevernet

Posted: 10th januar 2020 by admin in Debatt
Tags: ,
0

Av Ragnvald Petersen, lege, cand. med.

Erna Solberg sier ifølge NTB 17. desember at barn skal oppleve at en omsorgsovertakelse er til det bedre. Hun uttaler videre at det ikke alltid er slik, og at mange i barnevernet bekrefter dette. Dette sier hun som kommentar til dommene mot Norge fra EMD, samtidig som hun understreker at Norge ikke er dømt for selve omsorgsovertakelsene.

Statsministerens uttalelser er meget interessante, også fordi de forteller noen skremmende fakta om norsk barnevernspraksis. Først og fremst er det viktig å understreke at det i dag ikke stilles noen betingelser om at barn skal få det bedre, når de fratas sine foreldre. Hvordan dette har gått til i et land som stadig gjentar grunnsetningen om barnets beste, er egentlig et mysterium, selv om det kan være noe av forklaringen på at Fylkesnemnda i praksis vedtar de aller fleste begjæringer fra barnevernet.

Lege Ragnvald Petersen

Dersom Erna Solberg mener at det nå skal kreves at barn skal få det bedre etter overtakelsen, har hun samtidig satt hele barnevernsetablissementet i en pine. Det er nemlig umulig å føre noe bevis for at brorparten av barna som tas får et bedre liv, og dette er kanskje hovedgrunnen til at protestene mot barnevernet øker i styrke og fortsetter år etter år. Det er imidlertid lett å vise til levekårsstatistikker som forteller at barnevernsbarn flest scorer lavt på livskvalitet både når det gjelder utdanning, arbeidsliv og psykisk helse.

Vi må anta at det finnes en gruppe barn som stort sett får det bedre når samfunnet overtar omsorgen for dem, nemlig barna som utsettes for seksuelle overgrep, som opplever reell vold, og som vanskjøttes. Vi må ha lov å tro at de fleste i denne mindretallige kategorien profitterer på omsorgstiltak, selv om overgrep også kan foregå i fosterhjem og institusjon. Endel nordmenn later imidlertid til å tro at barnevernsbarn flest tilhører denne gruppen, noe som desidert ikke er tilfelle.

Problemet er derimot at det overveiende flertallet barn som tas av barnevernet, og som må være de barna Erna Solberg snakker om, nettopp ikke utsettes for alvorlig vold, overgrep eller vanskjøtsel. Disse sakene kan være sammensatte og kompliserte, men dreier seg gjerne om «manglende foreldreferdigheter», «emosjonell omsorgssvikt», «dårlig tilknytning», «dårlig mentaliseringsevne» eller andre tilstander som bygger på barnevernfaglige psykologteorier og observasjoner. Det er ingen ting som tyder på at disse barna vil profittere på «høyere kvalitet» i offentlig omsorg. Men mye tyder på at svært mange av dem vil kunne ha betydelig fordel av å få bli hjemme, eventuelt med hjelp fra fellesskapet.

Den logiske konsekvensen av at barn ikke får det bedre når de plasseres i fosterhjem eller institusjon, er ikke å «jobbe med kvaliteten» eller «bedre kompetansen». Det eneste riktige er derimot å ikke omplassere disse barna. Hvorfor Erna Solberg ikke kommer på dette selv kan man bare undres over. Man kan ikke forvente at barnevernsaktørene skal presentere forslag som dramatisk vil redusere deres egne aktiviteter, og kanskje reversere endel av deres disposisjoner. Men vi må kunne kreve av våre politikere at de kan foreta rasjonelle analyser av en etat i krise, og levere barnevernspolitikk deretter.

Erna Solberg har ikke vist slike kvaliteter, og det er meget trist for de mange barna – som påpekt av statsministeren selv – gjerne får et dårligere liv når de opptas i dette systemet.

Også publisert på idag.no

Older Entries