I hjertet av kritikken mot familiebevaring er en overordnet forutsetning: Hvis du fjerne et barn fra hjemmet, vil barnet være trygt. Hvis du lar et barn være hjemme, er barnet i fare. Faktisk, det er risiko i begge retninger, men familiebevaringsprogrammer har en bedre rekord for sikkerhet enn fosterhjem.
Og selv når familier ikke får spesiell hjelp, har to store studier funnet at mishandlede barn som blir igjen i sine egne hjem typisk gjør det bedre sammenliknet med mishandlede barn plassert i fosterhjem.
For å forstå hvorfor, må man først forstår en grunnleggende fakta om omsorg i fosterhjem: Det er ikke trygt. Her viser vi hvordan vi vet det:
- En studie av rapporterte overgrep i Baltimore viste at frekvensen av «dokumenterte» tilfeller av seksuell overgrep i fosterhjem var mer enn fire ganger høyere enn raten i den generelle befolkning.1
- Ved bruk av samme metode viste en Indiana studie at det ble funnet tre ganger mer fysisk misbruk og to ganger så mange tilfeller av seksuelle overgrep i fosterhjem enn i befolkningen generelt. I institusjoner var det mer enn ti ganger mer tilfeller av fysisk mishandling og mer enn 28 ganger mer tilfeller av seksuelle overgrep som i den generelle befolkningen, blant annet fordi så mange barn i hjemmene misbrukt hverandre.2
Disse studiene behandlet bare rapporterte mishandlinger. Den faktiske mengden av misbruk i fosterhjem er sannsynlig å være langt høyere, siden etater er motvillige til å forske slike rapporter, siden de i realiteten gransker seg selv.
- En studie av fosterbarn i Oregon og Washington State fant at nesten én tredjedel oppga å ha blitt misbrukt av en foster forelder eller en annen voksen i fosterhjemmet.3
- I en studie av undersøkelser om påståtte misbruk i fosterhjem i New Jersey, fant forskerne en mangel på «noe nærmere rimelig profesjonelt skjønn » og konkluderte med at «ingen forsikringer kan være gitt «at ethvert fosterbarn i New Jersey er trygt.4
- En advokat som representerer barn i Broward County, Florida, sier i en edsvoren erklæring at han over en periode på bare 18 måneder ble gjort personlig oppmerksom på 50 tilfeller av
Barnepornografi mellom barn i mer enn 100 fosterhjem i Broward fylke.5 - En annen Baltimore studie hvor de undersøke saksarkiver ble det funnet misbruk i 28 prosent av fosterhjemmene som ble studert – mer enn en fjerdedel.6
- En studie av tilfeller i Fulton og DeKalb Fylker i Georgia fant at blant barn hvis sakens mål var adopsjon, hadde 34 prosent erfart misbruk, vanskjøtsel eller andre skadelige forhold. For de barna som hadde nylig kommet inn i systemet, hadde 15 prosent opplevd misbruk, vanskjøtsel eller andre skadelige forhold i løpet av det første året.7
- Selv det som sies å være et modell fosterhjems program, hvor saksmengden holdes lave og arbeidere og fosterforeldre får spesiell opplæring, er de ikke immune. Når alumni av Casey Family Program ble intervjuet, sa 24 prosent av jentene at de var ofre for faktiske eller forsøk på seksuelle overgrep i fosterhjem. Dette studien spurte bare om overgrep i ett foster hjem der barna hadde vært lengst, så noen vil ikke engang være med i undersøkelsen.8 Tjenestemenn ved programmet sier de har siden senket tilfellene av alle former for overgrep til «bare» 12 prosent, men dette er basert på en in-house undersøkelse av programmets egne saksbehandlere, ikke intervjuer med barna gjort av andre utenfor programmet.9
Så er det noe rart at selv Marcia Lowry, direktør for gruppen som kaller seg «Barns rettigheter» – og ingen venn av familie bevaring sier:
«Jeg har gjort dette arbeidet i lang tid og representert tusenvis på tusenvis av fosterbarn, både i gruppe søksmål og individuelt, og jeg har nesten aldri sett et barn, gutt eller jente, som har vært i fosterhjem i lengre tid som ikke har blitt seksuelt misbrukt i noen måte, enten det er mellom barn eller ikke. »10
Dette betyr ikke at alle, eller mange, fosterforeldre er overgripere. Det overveldende flertall gjør det beste de kan for barna i deres omsorg – som det overveldende flertallet av foreldre, punktum. Men den minoritet av overgripere er stor nok til å forårsake alvorlig bekymring. Og overgrep i fosterhjem ikke alltid bety misbruk av fosterforeldre. Som skjedd så ofte i løpet av Illinois Foster Care Panic for eksempel (se Issue papir 2), og som Indiana studien og dataene fra Broward fylke indikerer, kan det være forårsaket av fosterbarn misbruker hverandre.
Sammenlign registrering av fosterhjem til registrering av program for familiebevaring. Den opprinnelige Homebuilders program (se Issue Paper 10) har tjent mer enn 12.000 familier siden 1982. Ingen barn har noen gang dødd i løpet av et Homebuilders program og bare ett barn noen gang har dødd etterpå, for mer enn to tiår siden.11
Michigan har landets største familie bevaring program. Programmet strengt følger Homebuilders modell. Siden 1988, Michigan familie bevaring programmet har tjent 100.000 barn. Under de to første Den banerekord på Sikkerhet (fortsatt) år, døde to barn under intervensjon. I to tiår siden, har det ikke vært en singel fatality.12 I kontrast, når Illinois effektivt forlot familiehjelp, var det fem dødsfall pga barnemishandling i fosterhjem omsorg på bare ett år. Det er en grunn til at staten senere reverserte kursen.
Flere stater og lokaliteter som har Steilet den nasjonale trenden og omfavnet trygg, utprøvde programmer for å holde familier sammen, også har forbedret barnesikkerhet. En stat som er ledende nasjonen i reformere barnevernet er den siste staten mange folk kan forvente: Alabama. Men Alabama implementert et samtykke dekret (R.C. v. Hornsby) som følge av en føderal rettssak krever det å reframe sin helhet tilnærming til barn velferd ved å følge familien bevaring prinsippene. Alabama fortsatt fjerner barn på ett av de laveste prisene i nation.13 Nye-overgrep av barn som er igjen i sine egne hjem har blitt kuttet av 60 prosent – til mindre enn halvparten av det nasjonale gjennomsnittet .14
En uavhengig, rettsoppnevnt monitor konkluderte med at barn i Alabama er tryggere nå enn før systemet byttet til en familie bevaring modell. Den monitor skrev at «data sterkt støtte den konklusjon at barn og familier er tryggere i fylker som har implementert R.C. reformer. «15
Illinois har også forbedret barnesikring, selv om det har dramatisk redusert sin fosterfar bryr befolkningen (Se Issue Paper 2).
Trivsel
Konfrontert med det faktum at for de fleste barn, er familien konservering, faktisk, sikrere alternativet, barne sparere noen ganger forsøke å endre faget til barns generelle trivsel. Kanskje barna er trygge, men de kunne egentlig ikke være å gjøre det bedre i livet når igjen med fødsel foreldre, Kunne de? De kunne, og de gjør.
De største studiene noensinne å prøve å måle trivsel sammenlignet utfall for mer enn 15 000 barn som kom til oppmerksomheten til barnevernet fra 1990 til midten av 2003. Studiene sett på ungdoms graviditet, juvenile arrestasjoner, ung voksen kriminalitet og ungdomsledigheten.
På alle tiltak, barn som ble igjen i sine egne hjem gjorde det bedre enn sammenliknbare mishandlede barn plassert i fosterhjem. Og det var sant, selv om den biologiske familien generelt bare fikk den vanlige «hjelp» tilbudt fra barnevernsetaten, ikke eksempelvis programmer støttet av NCCPR.16
Når forskere ved University of Minnesota sammenlignet barn som ble igjen i sine egne hjem med sammenlignbare mishandlede barn plassert i fosterhjem, fant de også ut at barna som ble igjen i sin egne hjem gjorde det bedre, selv når den biologiske familien fikk lite eller ingen hjelp i det hele tatt.17
Hvorfor det fungerer:
Det er tre hovedårsaker til den bedre sikkerheten registrering av lokalsamfunn som omfavne trygge, velprøvde programmer for å holde familier sammen.
- De fleste av foreldrene fanget i nettet av barnevern er ikke som de fleste folk tror de er (se Issue Paper 5).
- Når barnevernsystemer tar familiebevaring alvor, fosterhjem populasjoner stabilisere eller nedgang. Arbeidstakere har mer tid til å finne de barna som virkelig trenger skal plasseres i fosterhjem. (Se Issue Paper 8).
- Arbeidere i Familie bevaring program ser familier i mange forskjellige innstillinger for mange timer av gangen. På grunn av det, og fordi de er vanligvis bedre trent enn barn beskyttende arbeidere, de er langt mer sannsynlig enn konvensjonelle barnevernet arbeidere å vite når en familie ikke kan bevares – og i strid til stereotypi, gjør de sted barnesikring først. (Se Issue Paper 8).
Som for bedre trivsel for barn igjen i sine egne hjem, er at ingen bevis typiske tjenester for familier. Snarere er det bevis på hvor giftig en intervensjon det virkelig er å rive et barn fra alle hun eller han vet og elsker. Alt som toksisk skal benyttes sparsomt og i svært små doser.
Oppdatert 3 januar 2011
1. Mary I. Benedict and Susan Zuravin, Factors Associated With Child Maltreatment by Family Foster Care Providers (Baltimore: Johns Hopkins University
School of Hygiene and Public Health, June 30, 1992) charts, pp.28,30.
2. J William Spencer and Dean D. Kundsen, “Out of Home Maltreatment: An
Analysis of Risk in Various Settings for Children,” Children And Youth Services Review Vol. 14, pp. 485-492, 1992.
3. Peter Pecora, et. al., Improving
Family Foster Care: Findings from the Northwest Foster Care Alumni Study (Seattle: Casey Family Programs, 2005).
4. Leslie Kaufman and Richard Lezin
Jones, “Report finds flaws in inquiries on foster abuse in New Jersey.” The New York Times, May 23, 2003.
5. Affidavit of David S. Bazerman, Esq,
Ward v. Feaver, Case# 98-7137, United States District Court, Southern District of Florida, Fort Lauderdale Division, Dec. 16, 1998, p.4,
6. Children’s Rights,
Inc., “Expert research report finds children still unsafe in Fulton and Dekalb foster care,” Press release, Nov. 5, 2004.
7. Memorandum and Order of
Judge Joseph G. Howard, L.J. v. Massinga,, United States District Court for the District of Maryland, July 27, 1987.
8. David Fanshel, et. al., Foster Children
in a Life Course Perspective (New York: Columbia University Press, 1990), p.90.
9.How Are The Children Doing? Assessing Youth Outcomes in Family
Foster Care. (Seattle: Casey Family Program, 1998).
10. Dana DiFilipoo “Avalanche of Anguish” Philadelphia Daily News, Jan. 21, 2010.
11. Personal
communication from Charlotte Booth, Executive Director, Homebuilders. Even in the one case in which a child died after the intervention, in 1987,
Homebuilders had warned that the child was in danger and been ignored.
12. Personal Communication, Susan Kelly, former director of family
preservation services, Michigan Family Independence Agency.
13. In 2009, the most recent year for which data are available, Alabama removed 12.9
children for every thousand impoverished children. The national average was 18.3.
14. Erik Eckholm , “Once Woeful, Alabama Is Model in Child Welfare,”
The New York Times, August 20, 2005.
15 Ivor D. Groves, System of Care Implementation: Performance, Outcomes, and Compliance, March, 1996, Exec. Summary, p.3.
16. Joseph J. Doyle, Jr. , “Child Protection and Child Outcomes: Measuring the Effect of Foster Care” American Economic Review: December, 2007 and Joseph J. Doyle, “Child Protection and Adult Crime: Using Investigator Assignment to Estimate Causal Effects of Foster Care,” Journal of Political Economy, Vol. 116, No. 4, 2008.
17. Byron Egeland, et. al., “The impact of foster care on development” Development and Psychopathology, (Vol. 18, 2006, pp. 57–76).