Arendal 06/12/2015
Yrkesetisk råd
yer@fo.no
Klage på Barnevernstjenesten i Stryn Kommune
Vi viser til dialog over tid med flere av våre medlemmer i foreningen Barnets beste.
Foreningen har innsikt i flere saker i Stryn kommune der vi mener å avdekke at en omfattende systemsvikt eller ukultur som eksisterer her. Med systemsvikt mener vi manglende samhandling med andre etater og bruken av opplysninger man finner i hjelpelinjene. Med ukultur mener vi en ensrettet makt og herskekultur med fokus på å vinne saker, fremfor å forstå problemstillingene og yte hjelp.
Foreningen retter klagene mot saksbehandler «anonymisert» og naturlig nok hennes ansvarlig leder «Anonymisert». Det kan også være aktuelt med klage på en fylkesnemdsleder og en advokat om rådet er rett instans for en slik klage.
Vi snakker her om akuttvedtak og omsorgsovertakelse som ikke oppfyller lovens grunnlag, samt regelrett bevisproduksjon satt i system for å vinne frem i sakene. Dette kan være innenfor det som i sosiale medium etter hvert er omtalt som «Sunnmørsmodellen». Vi ser ikke bort i fra at dette kan spores tilbake til en bestemt advokat som har vert inne i sakene. Fremgangsmåtene og mønstrene er tydelige, uten at det tas opp her i denne omgang.
Vi ønsker bistand i å sette opp klagen/klagene, og sender ved vedlegg i 2 enkeltsaker som viser at flere i hjelpelinjene også reagerer. Vi mener å ha hold i at det reageres i hjelpelinjer, og at tilliten til barnevernstjenesten er «tillit basert på generell karakter». Vi legger ved vårt syn på dette gjennom en artikkel som oppsummerer vårt arbeid og fremgang i Stryn Kommune. Artikkelen fra Fjordingen 30.10.15 «Til Politikerene i Stryn» legges ved.
Vi er kjent med at det skal være et møte i rådet nå den 7. desember, og sender derfor denne felles klagen for å få en tilbakemelding på hvordan rådet kan undersøke forholdene i Stryn.
Utfra klagegprosedyren mener vi at det mangler et positivt menneskesyn som grunnleggende faktorer ved bvtj i Stryn Kommune.
Også samhandling med andre etater er fraværende, uten at det skjer i ettertid for å finne bevis for sine påstander og hypoteser. Fra en hypotese til teori er det lett å gå feil om man ikke har det etiske grunnlaget med seg som rettesnor når man skal vurdere sine bevis. Medlemmene er samstemte i at ting tas ut av sin sammenheng på en slik måte, at det ikke tjener til barnets beste. Barn blir heller ikke hørt på rett måte, og brukerne opplever at det er makt som er i fokus og ikke hjelp. Man går så langt at man må faktisk fraråde å ta kontakt med dette kontoret og det er ikke bra i det hele. For man trenger et barnevern, det er vi alle enig om.
De etiske verdiene vi mener må ses på i denne sammenheng er følgende:
Menneskeverd:
Måten man arbeider på går den enkelte sitt menneskeverd og dertil livskvalitet. Akuttplasseringer på sviktende grunnlag der barn blir hentet flere ganger uten at hjelpetiltak eller nærmeste familie er vurdert. Flere av desse barna er heldigvis tilbakeført, men med traumer som er skapt av bvtj. Eksempelvis bruker man ikke kompetansen og hjelpemidlene ved barnas hus.
Respekt for den enkeltes integritet:
Når man henvender seg til bvtj for hjelp og råd, har vi eksempel på at svaret er akuttplasseringer uten at man har forsøkt hjelpetiltak. «Det fratar den enkeltes mulighet til å leve i samsvar med egne verdier, muligheter(hjelpetiltak)» Man blir også tiltalt på en særdeles ufin og respektløs måte både som barn og foreldre.
Anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering:
Man opplever at det forskjellsbehandles med kjønn der saksbehandler støtter ene parten og fremprovoserer konflikter. I samlivsbrudd (sosial status) ser vi at man går aktivt inn og forverrer situasjonen med å sette partene oppimot hverandre. Saksbehandler «anonymisert» en negativ holdning til fedre slik vi opplever tilbakemeldingene. Det opereres med et tunnelsyn der vi har inntrykk av at det positive i sakene blir faktisk vridd til negative faktorer for å styrke en hypotese.
Helhetssyn på mennesker:
Vi mener at det ikke eksisterer et tverrfaglig samarbeid i det hele. Først i etterkant av rettsprosesser går kontoret inn for å bruke hjelpelinjene til å bevise sin teori. Når man eksempelvis ikke lytter til råd fra familiekontor eller barnas hus ser vi dette som bevist. Det samme gjelder med informasjon fra skole og barnehage, der informasjon blir forvrengt til det ugjenkjennelige. I dette mener vi da at det mangler et grunnleggende positivt menneskesyn.
Tillit, åpenhet, redelighet:
Åpen kommunikasjon, forståelig informasjon, tydlige begrunneleser er et stort tema i desse sakene. Tillit til saksbehandler er alfa og omega, og når man opplever «heng ham, ikke vent til jeg kommer» skaper dette ikke tillit. Det er til alt overmål så gjennomført at vi påstår ren maktarroganse og bevisproduksjon foregår. Dette er så alvorlig at det vil bli politimeldt som grov uforstand i tjenesten i flere saker med samme saksbehandler. Det er også påstander om falsk/bevist uriktig forklaring i tingretten.(Redelighet)
Omsorg og nestekjærlighet:
Det ytes lite råd for hva man kan gjøre for å unngå en omsorgsovertakelse. Akuttplasseringer skjer uventet og uforståelig. Det reageres nå i bygdelag med skriftlige tilbakemeldinger, samt skule, barnehage, leger og annet helsepersonell reagerer på fremgangsmåten uten at de kan gjøre noe med det. Man tar ikke hensyn til brukarenes udekkede behov (tiltak), ressurser (familie/venner), verdier (livssyn) Omsorg og nestekjærlighet synes langt unna ved de personene vi har nevnt. Man har vitneprov som sier de regelrett smiler og nyter maktbruken i rettsaker.( «Føler du deg stigmatisert nå»?)
Solidaritet og rettferdighet:
«Brukarenes rettigheter skal alltid ivaretas og yrkesutøverne har et særskilt ansvar for å arbeide for økt rettsikkerhet» Vi viser til vedlagt informasjon på 2 eksempel saker. Brukerne må klage til fylkesmannen for å få gjennomført sin rett til hjelpetiltak. Dette har skjedd gjentatte ganger, og KOSTRA tall for dette kontoret er unormale i forhold til nabokommuner. Når man ser på meldinger til barnevernet, ser det også ut som at noe er unormalt med tillit i hjelpelinjene.(lege/ppt) I møte med saksbehandler blir informasjon man ønsker å rette på ikke tatt med. Man opplever at informasjonen brukes på en annen måte eller uteblir i rettsmøter. Det går på tvers av rettsikkerhet, og man belyser ikke saken på rett måte. Barn og foreldre blir ikke tilstrekkelig hørt, og det vitnes uriktig i rettsmøter. Det positive i sakene uteblir, og man går bevisst inn for å utelukke moment som kunne gi andre hypoteser eller teorier. Til og med kommunens advokat har beklaget utsagn fra saksbehandlere i denne kommunen. Barn er tilstede i situasjoner som farger deres utsagn for senere samtaler og dommeravhør.
Ansvar:
Vi mener at utfordringene ved samhandlingen i Stryn Kommune er av en slik art at flere yrkesgrupper har et etisk ansvar for å rapportere(varsle). Vi har signaler på at gjennomtrekken av personale er høy. Personale med høy kompetanse forsvinner, og det er skjulte etiske verdier (fryktkultur). Alle yrkesutøvere har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med faglig kunnskap, juridiske rammer og yrkesetiske forpliktelser. Saksbehandler er ikke utdannet barnevernspedagog men sosionom? Rådmann har sagt at manglende kompetanse ved kontoret kompenseres med lang erfaring i tjenesten. Det vekker bekymring i den grad barnevern er et viktig arbeidsområde og har store krav til faglig kompetanse og skikkethet. Leder har et større ansvar for den etiske refleksjon for hvordan tjenesten drives, og man stiller spørsmål rundt leders personlige egenskaper, menneskesyn og evnen til empati.
Oppsummering:
Vi kan ettersende fullmakter fra den enkelte sak, når vi har en dialog med rådet på hvordan vi kan gå frem for å få frem de aktuelle momenter dere trenger. Her er flere saker det klages på, og foreningen har i dette skriv forsøkt å opprette en kopling mellom flere brukere og rådet for å se dette i en større sammenheng. Man får ofte høre at man går ikke inn i enkelt saker, men her er det altså snakk om flere saker knyttet til en bestemt saksbehandler, ansvarlig leder og kontor.
Kan også legge til at det er forhold som vil bli politimeldt, og sendt videre til andre instanser der de ulike element hører hjemme.
Målet for foreningen og medlemmene er at barnevernet skal utvikles og bli bedre. En etisk selvrefleksjon er en viktig del og en klage til yrkesetisk råd er en av flere veier man bør gå.
Derfor ber vi yrkesetisk om å se på barnevernstjenesten i Stryn kommune. Ønsker en tilbakemelding på veien for dialog videre.
Med vennlig hilsen
Raymond Skorstad
Formann i foreningen barnets beste
Vedlegg:
Muntlig akuttplassering (Sak 1)
Klage til Fylkesmann og Fylkeslege (Sak 2)
Støtte erklæring fra Petr Mach
http://www.nrk.no/sognogfjordane/felles-barnevern-kan-ga-i-vasken-1.8068184
http://www.nrk.no/sognogfjordane/stryn-kommune-gar-imot-barneombodet-1.10859225